| Ord ⇑ |
Uttale |
Ordklasse ⇑ |
Beskriving |
| begje |
bejé |
Verb |
Gje opp, avslutte ein aktivitet. |
| beinhynnel |
beinhyˑnʲˑel |
Substantiv, hankjønn |
Ung hannjort (1.5 år) utan greiner på horna. Spissbukk. |
| bete |
bɛːtə |
Substantiv, hankjønn |
Tverrbjelke. |
| blått |
blɔtː |
Adjektiv |
Blautt. Men òg brukt om fargen. |
| bråne |
broˑnə |
Verb |
Smelte. For eksempel smør eller is og liknande. |
| brok |
bruːk |
Substantiv, hokjønn |
Bukse. |
| endereise |
ɘndɘˑrø̞ʏsɘˑ |
Verb |
Å dette over ende. |
| felag |
fɛːlɑg |
Substantiv, inkjekjønn |
Noko ein har saman. |
| gild |
ʝiˑld |
Adjektiv |
Glad. |
| grov |
grʊːv |
Substantiv, hokjønn |
Lita elv. Gjerne nedsøkt i terrenget. |
| gurpe |
guˑrpə |
Verb |
Rape. |
| håg |
hɔːg |
Substantiv, hankjønn |
Haug. |
| hålt |
hɔːlt |
Adjektiv |
Glatt. |
| han |
ˑan |
Pronomen |
Han. |
| holde |
|
Verb |
Halde |
| hon |
ˑon |
Pronomen |
Ho. |
| jøkel |
jøˑkɛl |
Substantiv, hankjønn |
Brukast om (større) stykker av solid is. Istapp, isklump osb. |
| kabbe |
kabːə |
Verb |
Å sovne når, eventuelt fordi, ein er berusa. |
| kjerr |
tʃærː |
Substantiv, hankjønn |
Tett vegetasjon beståande av busker og småvaksne tre. |
| kolle |
kolʲˑe |
Substantiv, hokjønn |
Ho-hjort. |
| kolne |
kʊlnə |
Verb |
At noko kjøler seg ned. |
| korje |
kʊrjə |
Pronomen |
Totalsform. Begge to. |
| løye |
løyˑə |
Adjektiv |
Morosamt, merkeleg, interessant. |
| lunne |
luˑnʲə |
Substantiv, hankjønn |
Trestokkar som ligg på tvers i ei stød for å gjere det lettare å dra båtar. |
| nevle |
nɛvlə |
Verb |
Fikle, ta i/på. |
| rabb |
rabː |
Substantiv, hankjønn |
Ein låg rygg i terrenget, med lite vegetasjon. |
| rås |
rɔːs |
Substantiv, hokjønn |
Sti. |
| reie |
rɛiɘ |
Verb |
Huske, disse. |
| reie |
rɛiɘ |
Substantiv, hokjønn |
Huske, disse. |
| reine |
rɛinɘ |
Substantiv, hankjønn |
Udyrka graskant på innmark. I Ålfoten gjeld det ofte dei gamle maribakkekantane som i dag ligg eit stykke over havnivå. |
| ristalje |
riˑstɑːljæ |
Substantiv, hankjønn |
Gjørmepøl som hjort badar seg i. |
| skjerr |
ʃærː |
Adjektiv |
Var, sky. |
| skjesse |
ʃɛsːə |
Substantiv, hokjønn |
Skeise. |
| skofte |
skoˑftə |
Verb |
Skulke, ikkje delta. |
| skoge |
skʊːgə |
Verb |
Rydde skog. |
| skrinn |
skrinː |
Adjektiv |
Tynn, puslete. |
| sløkje |
sløçə |
Substantiv, hokjønn |
Fordjuping i terrenget. |
| slubbe |
slʉbbə |
Verb |
Søle. |
| snøyd |
snøʏˑd |
Substantiv, hokjønn |
Klaring; opent område i skogen. |
| spike |
spiːkə |
Adjektiv |
Øydelegge. |
| stød |
støːd |
Substantiv, hokjønn |
Ein stad i fjæra der ein dreg på land og set ut småbåtar. |
| tine |
tiːnə |
Verb |
Tine garn. Å tine eit garn er når ein fjernar fisken og eventuelt anna som har sett seg fast frå det. |
| tvåge |
tvɔːgə |
Substantiv, hokjønn |
Vaskefille. |
| ufjelg |
ʊːfjelg |
Adverb |
Fælt, ufyseleg. Ille til mote (når brukt om tilstanden til ein person). |
| valonge |
valoˑŋɡə |
Substantiv, hokjønn |
Lange (molva molva), ein fiskeart i brosmefamilien. |
| vorr |
vorː |
Substantiv, hankjønn |
(Stein)kant rundt ei stød. |
