Header

Dialektordliste for Ålfoten i Nordfjord

Ord Uttale Ordklasse Beskriving
begje bejé Verb Gje opp, avslutte ein aktivitet.
beinhynnel beinhyˑnʲˑel Substantiv, hankjønn Ung hannjort (1.5 år) utan greiner på horna. Spissbukk.
bete bɛːtə Substantiv, hankjønn Tverrbjelke.
blått blɔtː Adjektiv Blautt. Men òg brukt om fargen.
bråne broˑnə Verb Smelte. For eksempel smør eller is og liknande.
brok bruːk Substantiv, hokjønn Bukse.
endereise ɘndɘˑrø̞ʏsɘˑ Verb Å dette over ende.
felag fɛːlɑg Substantiv, inkjekjønn Noko ein har saman.
gild ʝiˑld Adjektiv Glad.
grov grʊːv Substantiv, hokjønn Lita elv. Gjerne nedsøkt i terrenget.
gurpe guˑrpə Verb Rape.
håg hɔːg Substantiv, hankjønn Haug.
hålt hɔːlt Adjektiv Glatt.
han ˑan Pronomen Han.
holde Verb Halde
hon ˑon Pronomen Ho.
jøkel jøˑkɛl Substantiv, hankjønn Brukast om (større) stykker av solid is. Istapp, isklump osb.
kabbe kabːə Verb Å sovne når, eventuelt fordi, ein er berusa.
kjerr tʃærː Substantiv, hankjønn Tett vegetasjon beståande av busker og småvaksne tre.
kolle kolʲˑe Substantiv, hokjønn Ho-hjort.
kolne kʊlnə Verb At noko kjøler seg ned.
korje kʊrjə Pronomen Totalsform. Begge to.
løye løyˑə Adjektiv Morosamt, merkeleg, interessant.
lunne luˑnʲə Substantiv, hankjønn Trestokkar som ligg på tvers i ei stød for å gjere det lettare å dra båtar.
nevle nɛvlə Verb Fikle, ta i/på.
rabb rabː Substantiv, hankjønn Ein låg rygg i terrenget, med lite vegetasjon.
rås rɔːs Substantiv, hokjønn Sti.
reie rɛiɘ Verb Huske, disse.
reie rɛiɘ Substantiv, hankjønn Huske, disse.
reine rɛinɘ Substantiv, hankjønn Udyrka graskant på innmark. I Ålfoten gjeld det ofte dei gamle maribakkekantane som i dag ligg eit stykke over havnivå.
ristalje riˑstɑːljæ Substantiv, hankjønn Gjørmepøl som hjort badar seg i.
skjerr ʃærː Adjektiv Var, sky.
skjesse ʃɛsːə Substantiv, hokjønn Skeise.
skofte skoˑftə Verb Skulke, ikkje delta.
skoge skʊːgə Verb Rydde skog.
skrinn skrinː Adjektiv Tynn, puslete.
sløkje sløçə Substantiv, hokjønn Fordjuping i terrenget.
slubbe slʉbbə Verb Søle.
snøyd snøʏˑd Substantiv, hokjønn Klaring; opent område i skogen.
spike spiːkə Adjektiv Øydelegge.
stød støːd Substantiv, hokjønn Ein stad i fjæra der ein dreg på land og set ut småbåtar.
tine tiːnə Verb Tine garn. Å tine eit garn er når ein fjernar fisken og eventuelt anna som har sett seg fast frå det.
tvåge tvɔːgə Substantiv, hokjønn Vaskefille.
ufjelg ʊːfjelg Adverb Fælt, ufyseleg. Ille til mote (når brukt om tilstanden til ein person).
valonge valoˑŋɡə Substantiv, hokjønn Lange (molva molva), ein fiskeart i brosmefamilien.
vorr vorː Substantiv, hankjønn (Stein)kant rundt ei stød.
Uttrykk Tyding
Ka då? Korleis det? Kva meiner du?